FØLG MEG GJERNE PÅ INSTAGRAM

Velkommen til å følge meg på Instagram under samme kontonavn TRIVELITRAVEL

Litt om alt på en stormfull søndag.

LiPic-collage av hageblomster 2014

Jeg skulle ønske jeg var så flink med data at jeg selv kunne forandre og redigere utseendet på denne bloggen! Det kan jeg ikke...og ser veldig fram til å få en nytt og oppgradert utseende på hele oppsettet her. Min sønn har lovet å hjelpe meg med det..så den som venter på noe godt, den venter ikke forgjeves..eller noe sånt :-)

Enn så lenge boltrer jeg meg med LiPic-redigeringsprogrammet på instagram! Det første bildet er et eksempel på det. Det er jo fryktelig morro! Fragmenter i collagen er hentet fra tidligere viste bilder, på instagram og blogg, av pelargoniaer og hvit cosmos.

Når bildemengden er blitt så stor som den har blitt i mine albumer, er det litt vanskelig å begrense seg til ett tema og få bilder, her på bloggen. I dag har jeg valgt å ikke ha annet tema enn å vise en liten 'godtepose' med saker og ting i verden som betyr mye, som jeg føler er kjekt å vise fram og som forteller litt om hvem trivelitravel-bloggepersonen er.

LiPic-collage. Stein og rennende vann i bakgrunnen,
oktoberblomstrende Botanicaroser i sirklene.

Trivelitravel-Eli er ikke alltid så travel. Ikke har hun rørt akrylfargene på en evighet..de hvite lerretene står i malerommet like hvite. Ikke har hun laget en eneste ny dukke i dukkeverkstedet heller denne høsten. Dorthe Skappel-genseren er enda ikke ferdig, kjelleren ikke ferdig opp-pusset, spisestuestolene ikke ferdige...drivhuset ikke helt klar for vinteren...åå..lista er bare så forferdelig lang!
I det minste får formgivertrangen utløp både på jobben og ved fotografering.  Etterarbeidet med bildene..og her på bloggen selvsagt.. gir også utløp for denne gleden.

Trivelitravel er ikke alltid så trivelig heller..ikke alle dager kan være like gode.

Min grunn for å blogge her og dele ord og bilder på instagram er likevel dette eneste:

DELE AV MINE TRIVELIGE OG TRAVLE STUNDER, med hovedvekt på hage.

Trivelige stunder kan være sammen med min kjære familie og venner
Trivelige stunder kan være på tur og på lengre reiser.
Trivelige stunder kan være i hage og i drivhus..og med mine to katter.
Trivelige stunder kan være inne med forskjellige hobbyer jeg har.

Det er når disse stundene kommer at jeg kan bli litt travel med å ta bilder, skrive, male, dokumentere, fange inn følelser og stemninger på en eller flere måter.
Ekstra travel kan jeg bli med alt som har med hage å gjøre. Derfor må hagebloggen min hete netopp
...trivelitravel !

Ett motiv jeg bare MÅTTE fange i fjell-landsbyen Fonte.

Jeg var nylig en av 11 personer som vandret på mange fine turer i oktober, på blomsterøya i  Atlanterhavet. Det var jo travelt nok i seg selv, men jeg småsprang gjerne etter alle de andre, bare jeg fikk tatt de bildene jeg 'måtte' ta! Så litt ekstra travelt hadde jeg det hele denne Madeira-uken.

Som en ekstra bonus betyr jo 'travel' reise...og det må det også være rom for her. Å besøke hager, parker eller vandre til fjells, til skogs eller ved sjø og vann..å ta bilder er bare en voksende glede og kjempekjekt å få samlet og delt med andre.

Ricinus, oktober 2014 i hagen vår.

I pur takknemlighet til sommeren og den vidunderlige høsten 2014, føles det viktig og riktig å dvele ved alle de gode opplevelsene i hagen vår også, og det skal bli travelt nok å velge ut de beste bildene fra denne eventyrlige hageverdenen vi selv er så heldige å ha rund oss. Så vinteren blir jo god å ha til dette bruk!

Selv om dukken i butikkvinduet på Madeira hadde fått bleket tennene sine vel mye, får hun nok beundrende blikk fra mange som passerer vinduet. Øynene er utrykksfulle selv om smilet minner om en tannpastareklame. Her endte hun opp i en LiPic-collage jeg laget. En katt er kommet med for å gi henne selskap og passe på henne der hun stod så mutters alene i en stengt butikk.

Kanskje ser jeg litt meg selv i denne dukken, har jeg tenkt. Rent symbolsk. Det å stå bak en rute å titte ut på en evig strøm av forbipasserende...er det noen som stopper opp? Å gi av seg selv er jo alltid en risiko for å bli oversett eller ignorert. Det må man regne med. Slik er livet. Men uten å gi av seg selv blir det jo nitrist! Så da velger jeg som dukken å vise meg fram / gi av meg selv...her på bloggen. Så har jeg iallefall prøvd!

Hageminner og turminner som jeg deler på instagram høst '14

På instagram deler jeg flittig både hagebilder og turbilder nesten hver dag. Det er så overraskende mange likesinnene mennesker som det går an å dele samme interresse med der.
Men på blogg er det mere stort og rommelig...plass for mer og veldig kjekt å holde på med når det er tid og andledning til å prioritere det.

Kjærligheten og lidenskapen for alt det ufattelig vakre som naturen  kan by på, er det som lokker fram travelhet til å fange det inn i bilder. Grunnen til at jeg ikke maler på lerret i høst, tror jeg ligger i at jeg kan ta så gode bilder med iphonen og arbeide videre med dem etterpå.

De 9 collagene over er eksempler på det.

Botanica rosebusk og høstasters.

Noen ganger lar jeg et bilde få være bare et bilde og legger det ut på instagram slik det er, eller med en liten tekst og en helt enkel ramme. Som her..når årets siste blomstring i høsthagen, må få ha stemningen rundt seg, med forfallet og det minkende dagslyset.

Trivelitravel lager jo trivelige dukker...vel..når det faller seg sånn iallefall!  Denne lille heksa minner meg daglig på at det er noe jeg må få farten på igjen..hehe.

Denne spreke karen som jeg har lov å kalle for mannen min, sørger selv for å holde farten oppe..her er han iallefall klar for halvmaratonløpet som nylig ble arrangert i byen.
Han er stadig travel..med å springe. Noen har det med det..jogging vet dere. En uting spør du meg. ;-)
Eller forresten, det er bra han springer fort..når jeg finner på å be ham hjelpe til i hagen og sånn.

Nei..da er jeg mer som Gabrielle, husets mor-katt. Hun vet å nyte det gode liv..eller hva?

..eller som husets lille-Mio. Studere mikrolivet i naturen..det er morro det! De små detaljer Mio, det må vi følge med på vet du..små planter som spirer og humler på blomster..viktige ting i livet!

Gibson og vår sønn

..eller som Gibson; nyte livets godbiter, leke litt i livet og nyte samvær med de man elsker.

Så er det tid for å runde litt av for i kveld. En ny uke står klar og jeg ønsker alle som plumper inn på bloggen en helt utrolig flott novemberuke og håper den fylles med alt det du ønsker den skal fylle.

Og sånn for høflighets skyld: Vær velkommen til å følge meg på  TRIVELITRAVEL på instagram!
Kommentarer her setter jeg selvfølgelig alltid stor pris på også da... :-)

TJOLAHOPPSANSA !

Ha det så bra!

                                                 

Pelargonia. Seinsommer i drivhuset '14

Et knippe bilder fra blomstringen i drivhuset på ettersommeren i år. Hovedsaklig pelliser, både de overvintrede og noen nye.

Så fullt som dette er det når jeg pusler med plantene! Noen finner veien ut i hagen igjen etterpå. Da blir det plass til kaffipause og kanskje litt godt hagelesestoff...

Også en avlegger fra en tradescantia, vandrejøde trives her. (I midten) En fin plantegave fra en snill hagedame! ;-)

Det er seint på sommeren da bildene er tatt. I hagen må noen klynger med forvokste, selvsådde erteblomster skjæres ned. Det ble noen frodige rosa-buketter til hagebordene!

Å stelle pelliser tar tid. Det er trivelig..ja, men travelt med så mange. Etter knipingog klipping av visne blomster og blad, blir de helt nydelige igjen og alle nye knopper får lys og luft rundt seg.

Inne fra stuen kikker jeg ut og ned på både drivhus og den japanske lønnen. Den verner mot nordavinden men gir også en del skygge, som stort sett føles helt greit, for mye lys kommer til i drivhuset likevel.
I dag er det 3.november, de siste bladene er i ferd med å falle av lønnen. I drivhuset er det..tro det eller ei..fremdeles frodig blomstring! Det får jeg jammen dokumentere her en annen dag ;-)

For dette var alt for nå!

Cosmos. Pyntekorg.

HA EN STRÅLENDE DAG !

Madeiraferie høsten 2014. 1. tur var en levadavandring 14.oktober. Denne turen beskriver jeg i dette innlegget.

Den som vil være med, får henge på! Vel..dette gjelder jo først og fremst for meg selv, her på denne bloggen. Nå har det blitt så altfor lenge siden sist jeg la ut noe. Instagram får ta en stor del av skylden for det, for der er jeg svært ivrig for tiden. Tekst og bilder flyter i en jevn strøm fra min nye Iphone 6, det føles så raskt og enkelt!

Men nå vil jeg blogge! Jeg inviterer deg med til Madeira her, for å dele med deg av mine vakreste eventyr på den vakreste blomsterøya av dem alle: Madeira! Så...

Vil du være med så heng på... for nå drar vi!

Endelig! Tirsdag 14.oktober 2014. Reisefølge på 9 personer er klar for WALK 56..
Levada Nova: Jangao til Ribeira Brava.
Mildt, lett overskyet, litt yr avogtil og litt vind på utsatte steder.

Taxien har satt oss av nær levadaen(stien langs vann-kanalen), turen går flatt og fint i fredelig og frodig natur. Jeg har gledet meg så lenge til dette! Det har resten av reisefølget også, men min lengsel etter å fange inn det vakreste til bildealbumet har vokst og modnet i ukevis..

Den første panoramautsikten åpenbarer seg..det er jo første dagen på tur..vi stopper..trekker den friske lufta dypt inn..beskuer bebyggelsen på andre siden av den dype kløften..alt er så stille her!

Aloe arborescens Mill. Liliaceae

Sword Aloe på engelsk, Tredaloe på svensk..antar det kan være Sverdaloe på norsk? Blomstringstiden for denne flotte veksten er fra oktober til februar. Jeg såg den full av bristeferdige knopper som snart vil gi skinnende røde blomster. Planten kommer opprinnelig fra sør-Afrika den. Sverdaloe har slått seg godt til ro i hager, parker og rundtomkring spesielle steder med utsikt, leser jeg i favoritt-boken:
MADEIRA A Botanical Melting Pot! (ISBN 3-938282-09-6)

Det er formiddag, veien lett å gå, nydelig temperatur og humøret på topp. Vi møter omtrent ingen på vår vei. Alt er nytt, vi har aldri vært her før. Det er ufattelig mange tur-muligheter på øya som noen av oss har besøkt 8-9 ganger før.
Denne dagen har vi valgt en levada-tur som er beskrevet i vår nye bok:"Walking in Madeira 60 routes on Madeira and Porto Santo av Paddy Dillon.

I grøftekanten: antagelig Spansk pepper?
(I tilknytning til en hage)

Gangbroen over Ribeira da Caixa er ulik den som er avbildet i nevnte bok, og jeg leser at den forrige ble ødelagt..uansett viser bildet her et godt eksempel på den flotte gjenoppbyggingen og sikringen som pågår uavbrutt på øyas mange vandre-ruter.

Samme sted, samme levada. Før broen kom måtte vandreren balansere på denne smale kanten. Fossen kan nok ha mye større vannmasse enn denne dagen...uææææ!!!

Hvor blir det av blomstene denne oktoberdagen...jeg speider rundt..og der! Endelig! Like etter broen ser vi den. Pasjonsblomsten. Og de gule modne fruktene som mest ligner på de små søte Madeira-bananene.  Men det mest slående av alt: blomsterrankene som klatrer, slynger seg oppover trestammen..høyt opp, for så å kaste seg utover!

Banan pasjonsblomst ser vi her i aksjon. Passiflora tripartita. (Banana Passion Flower).
Denne klatreren kan utvikle opp til 20m lange skudd. Opprinnelse er Andesfjellene. Første gang jeg såg den var i september 2007 og da med større blomsterflor enn nå i oktober. Ikke så rart kanskje, for planten har blomstringstid fra april til november!

Blomstene er bare så vidunderlige! Ganske store og i rikelige mengder på den rette tiden. Når jeg igjen står under dette eventyrlige fossefallet av duggfriske, glinsende blomsterranker i disse frodige omgivelser og med et ekte fossefall brusende i nærheten...med en lysebrun sommerfugl som berører skulderen...da fylles jeg med glede og lykkefølelse.

Solstråler treffer oss vandrere og lyssetter grønnsværet rundt oss med magisk virkning. Banan pasjonsblomst vokser villt mange steder langs levadaer i en viss sone, som her. Min mann plukket ned en moden frukt som måtte beundres av alle såklart. Fruktene selges ofte på markedet og brukes i pudding, kaker, desserter og sikkert mye annet.

Passiflora tripartita
Banana Passion fruit

Litt mildt yrregn og en vind traff oss, fuktet og forfrisket oss og alt rundt. Myke frodige Agapanthus føyet seg villig i kastene..som om de ville peke ut kursen for oss..
Sol, regn, vind,sol,vind,regn...det skifter fort fra det ene til det andre på denne levende øya uti havet.

Ipomoea (purpurea?)(acuminata?)
Common Morning Glory
Convolvulaceae

Så! Enda en kjent og kjær blomster-glede strålte plutselig mot min Iphone..litt større enn den hvite slekningen i Norge: Strandvindelen.  Jeg skulle gjerne vite hva det norske navnet er. Blomsterbøker på norsk er en mangelvare på Madeira. Jeg har adoptert det svært passende svenske navnet: Blomma for en dag, da blomsten er svært kortlivet og erstattes  fort av en ny.
Ellers kan jeg det danske: Tragtsnerle. Og Purpurvinda..et annet svensk.

På denne årstiden og på denne turen var ikke druer vanlige å se, men en og annen etterslenger kunne sees innimellom buskaset i veikanten og i gjenvokste, gamle hager.

Ipomoea purpurea

Lang, lang rekke....med glade vandrere på ukens første levada-vandring! Lite vann i denne levadaen, mens andre kan ha mye vann. Det varierer mye. Ganske ny er den også, mens andre kan være grønne av elde. Lett og fint å gå.

Landskapet åpner seg opp igjen. Ny og betagende utsikt ned i dype daler og hus med mye hage rundt seg. De veldyrkede terassene oppover bratte lier er et kjennemerke. Her går ikke mye jord til spille..her er det kortreist mat for alle penga! Hver liten åkerlapp blir gravd og stellt med..vel, nesten da.

Kaktusfrukter og kaktusblad kan falle av og både frø og røtter fra blad kan etterhvert danne nye planter.

Agapanthus orientalis
Afrikas blå lilje
Liliaceae

Mye flott utsikt på denne turen, vi vandrer rolig..nyter dagen og været; himmelen ser ut til å lysne enda mer..for en deilig dag!

Vi såg mye Agapanthus, Afrikas blå lilje, Skjermlilje..kjært barn har mange navn. Nei, ikke mye blomster desverre, fordi hovedblomstringen er fra mai til september. Bare de saftfulle, glinsende liljebladene. Frøstandene kneiset i været som flotte skulpturer og en og annen blå blomst pyntet opp.
En skjelden gang en hvit blomst.

En bråstopp og et nytt utrop: Se! Denne gang et kjempestort tre med mengder av runde, lysegrønne golfballer... eller?

Castania sativa Mill.
Ekte kastanje
Sweet Chestnut Tree

Har du smakt ristede kastanjer noen gang? Da kommer trolig kastanjene fra denne type tre. Dette treet ble en gang for lenge siden inført til øya fra Sør-Europa. Dette var først og fremst mat for de fattige bøndene den gang og kunne ikke konkurrere med sukkerrør og vindruer for de rike.

I dag brukes kastanjene i kaker og likør på Madeira. Men se på det treet en gang til..jeg har funnet ut at det kommer opp fra en stamme som så deler seg i to.. 'Golfballene' er besatt med sylkvasse pigger, ikke at jeg fikk lyst å samle på dem!
Treet kan bli ca 15m høyt.

Litt vanskelig å se hva dette er? Jepp! Du må se veldig nøye etter...Svaret kommer nederst i innlegget! ;-))

En liten avstikker fra tur-ruta vår..oppover i en li full av kaktus. Ikke tilrådelig å smyge seg vekk der med noen slags ærend, spør du meg...

Levada Nova er godt sikret, nokså nylaget, lett å gå, frodig, variert..dette lover bra og nå kommer sola fram! Oktober er ikke den tiden på året som er kjent for den rikeste blomstringen på Madeira, men jeg har jo vert her mange ganger og må si at opplevelsen er like stor om det er en blomst eller tre eller en flott bregne jeg ser.

Adiantum capillus Veneris
Maidenhair Fern

Det er lurt å gå bakerst i turfølget mitt når Madeiras mest delikate og vakreste bregne skal under mitt blikk og min iphone. Denne eviggrønne skjønnheten går jeg bare ikke forbi når den endelig glimter fram i solgløttet som når den gjennom løvtaket over fjellskrenten. Vann sildrer stille nedover berget der bregnen har sitt feste. 10-60 cm lange, lysegrønne og flortynne bregneblad henger elegant i skyggefulle og små grottelignende åpninger i berget, der skygge og mørke er mer en regel enn et unntak. For slik vil den ha det. Adiantumbregnen.
Blomsterdekoratører kan bruke denne til....ååå.. neimen se der!

Denne solelskeren ser vi mye av der solen varmer stein og mur. Et lite kunststykke å få tatt bilde før den piler bort og gjemmer seg! Vi såg hundrevis av disse folkeskye firfislene, svært vanlige og helt harmløse. "Er det slanger på Madeira?"...spør noen i følget vårt. Det mener vi at det ikke er..for vi har aldri noen gang sett eller hørt om det, de 8-9gr vi har vandret på blomsterøya vår.

I løpet av vandringen ser vi så mange velholdte hus og hager, så rent og frodig, så mye grønnsaker, frukt og bær. Vinranker som får sole seg og bre seg makelig utover gamle teglsten-tak.

Annona cherimola Mill.
Annonaceae
Custard Apple Tree

Heisann! Se opp folkens! Så samler vi oss under et stort tre som brer sine grove greiner utover levadaen vi følger. Denne frukten ser vi ikke i Norge, dette er Annona-frukten som høstes om vinteren og tidlig vår.
Jeg er litt usikker på om jeg skal kalle den Annona eller som danskene og svenskene: Cherimoya.
Bøkene mine oppgir ikke norsk navn, men jeg kan jo google det..sant nok.

Det ca 10m høye frukt-treet trives både nord og sør på øya. Opprinnelig innført fra Peru's høyland og Ecuador. Vanlig å se i private hager i utkanten av Funchal, i Faial og i Santana. Fruktkjøttet minner litt om pære, men enda mer delikat smak.. Annona er svært vanlig på markedene og på restaurant-menyene, noe jeg oppdager under middagen denne kvelden!

Colocasia esculenta
Green Taro,Elephant's Ear
Araceae

 Elefant-øre..mumler jeg halvhøyt idet vi må over en bilvei for å finne igjen levadaen på andre siden. De kjenner meg alle sammen. Turgjengen. De vet jeg stopper opp hele tiden.. for å se, for å ta bilder, for å si navnet på det jeg ser. Prøver å dempe meg...ikke være så ivrig..klarer det ikke..men se da!
Er ikke disse digre, grønne hjertene fantastiske i størrelse og form?
Jeg snakker til døve ører. Turgjengen pludrer seg videre inn i en jungel av høye sukker-rør (Saccharum officinarum)..de tror vel jeg bare rører. Kanskje de trodde jeg sa noe annet: Eli fant et øre..eller noe sånt. Det får jo ingen mening! Jeg lar dem gå.

Atter en gang blir jeg usikker på om det norske navnet er Elefantøre. Jeg har bare oversatt det fra engelsk. På dansk: Taro, Yam. På svensk:Taro. Jeg elsker det engelske! Det passer så utrolig godt!
Syns du ikke?
Det finnes ca 1000 varianter av denne planten i dag, som vokser i tropiske og subtropiske steder i verden. En gang var den en viktig basis-mat.

Denne tirsdagsturen byr også på en kort tunnel, ingen hodelykt trengtes denne dagen!

Fuchsia hybrida
Lady's eardrops
Onagraceae

 Nydelige fargeklatter dingler elegant utover steinmurer i tilknytning til hager eller litt på ville veier. Typisk for Fuchsia, Tåre å formere seg litt utenfor hagene her. Ca 1m høye og velkjent for stor variasjon i farge og form.

Hydrangea macrophylla
Big Leaf Hydrangea
Hydrangeaceae
Hortensia

Endelig dukker denne kjenningen opp..vår alles kjente og kjære Hortensia! Hovedblomstringen er vi for seine til å oppleve fordi den er fra juni til september. Her oppe fra levadaen titter vi ned i en hage som enda har litt glede av dem. Innført fra Kina og Japan. Først i hager, seinere spontan formering mange steder.

Fint å ta ettermiddagshvilen på solvarm murkant! Levada og Madeirakatt.

Rosmarin

En svær Rosmarin-busk full av blomster! Like uvanlig å se som rosene bak den! Tilhører en hage vi passerer.

Begonia
Begoniaceae

Mange sorter Begonia finnes på Madeira, men da jeg ser disse flotte, mørke bladene stusser jeg..for de er ulike den vanlige Begonia minor som er den mest utbredte. Flotte kontraster i grønnfarger her!

Til venstre: Acalypha wilkesiana, Cobberleaf
Euphorbiaceae

Skille mellom hager og vill natur er ganske utydelige, dette er en svært sjarmerende trekk ved vandringer på Madeira. Her kommer vi intetanende inn i tunet til folk og deres liv og leven..

På dansk heter den fargerike busken: Kobberblad. På svensk: Mosaikblad. På norsk tror jeg den heter Palettbusk, men er ikke helt sikker her..Alle disse navn er jo ganske treffende, eller hva?

Denne ca 1,5-2m høye busken er vanlig å se i Funchal, ikke så vanlig å se her langt oppi fjellsiden! Opprinnelse:tropiske øyer (in the Pacific) Engelskmennene har forresten enda et navn: Match-me-if-you-can!

Opuntia tuna, Prickly pear (?)
Cactaceae

Først blomst, så frukt! Her går det slag i slag: frukter modnes mens blomstring pågår. Travel kaktus dette her!

Brunsvigia rosea
Belladonna Lily,Cape Belladonna
Amaryllis Belladonna
Amaryllidaceae

Denne skjønnheten får alle til å stoppe opp..yndefull og slett ikke vanlig å se på turen heller.  Planten må ikke forveksles med planten "Belladonna"(Deadly Nightshade) Innført fra Sør-Afrika, nå forvillet mange steder.

Turen er snart slutt, vi er snart framme ved bilveien der vi har bedt vår taxisjåfør hente oss, siden vi ikke har valgt å gå alle nedoverbakkene mot sjøen og Ribeira Brava der lunsjen venter!

Euphorbia pulcherrima
Poinsettia
Euphorbiaceae

Siste blomsterbilde fra dagens tur blir denne digre busken som kan bli 3m høy og blomstrer høst og vinter. Denne hører til en hage og det gjør de helst disse røde Julestjernene, som vi kaller dem.

Dagens tur ble fantastisk, været ble så bra og avslutningen på en koselig restaurant toppet det hele. En søt papegøye her, like ved stedet vi spiste.

Svar på gåten lenger oppe i innlegget: Bildet viser rester av et gammelt bolighus som naturen er i ferd med å skjule!

Og slik ser Annona-frukten, som tidligere vist, ut inni! Den serveres her naturell på restauranten!
Men desserten ble likevel en Tirnamisu!
Takk for følget!