torsdag 20. februar 2014

Inspirasjon i mitt blomstrenede form og farge-univers.


Vi venter alle på vår. Været er for tiden et uberegnelig fenomen, i dag snør det tett hos meg og hagen er i skrivende stund iferd med å bli hvitt som et lerret.  Like hvitt som skjermen her, før jeg velger mine bilder og ord.

Jeg har en koselig bok av en ikke helt ukjent blomsterhandler ved navn Finn Schøll. Dette inlegget vil jeg starte med de ordene han har i innledningen til boken som heter "På livet løs":

"Blomstene går som en tråd gjennom alt. Dem har jeg levd med hele livet."

Disse ordene har jeg forlengst gjort til mine egne. Mon tro om det ikke er mange som helt fra barndommen har minner og historier om blomster..duft, form, farge..plukke dem..føle dem..?
Det er jeg så heldig å ha, som den landsjenta jeg vokste opp som.



Det er lett å bli glad i mangfoldet. Ikke lett å ekskludere noen.

Det er utrolig fint å kunne kombinere, sette sammen forskjellige former og farger i hagen.
For meg er det også mye inspirasjon fra blomsterverden i det jeg ellers liker å holde på med.

Fra bildearkivet mitt strør jeg ut noen blomster som gir meg et ekstra lite kick hver gang jeg ser dem.

Valmuesøster øverst, rosa trepeon,
camelia og under en hvit peon.
Senere tulipaner, peoner, valmuer , pelargonia, gul kaktusblomst, vindel, blomkarse..
(Feriebilder)









Dyrke blomster, kjøpe blomster, vandre blant blomster, hvile i blomster..
skrive om dem, tegne og male dem,
fotografere dem, filme dem..
eller rett og slett bare se på dem !

Jeg elsker å dekorere med blomster.
Jeg elsker å selge dem i jobben min.

Å lese og lære om dem er flott.
Å bruke små detaljer, fragmenter fra blomstenes verden i arbeidene mine er viktig og nødvendig.
Rett og slett uungåelig..så mye betyr de for meg.


                         

                                        I bildene mine dukker
                                        dukker de opp..
                                        blomstene..






                                             I dekoreringsarbeid
                                             dukker de opp..
                                             igjen..
                                             eller kanskje bare
                                             fargen på en
                                             er nok..






                                              I lappeteppene dukker
                                              dukker de opp..
                                              ..ofte!




Dukkene mine får gjerne
ett innslag av blomster..
mer eller mindre..

..og under her noen bilder fra arbeider
som utvilsomt har hentet sin
inspirasjon fra følelser og stemninger
som blomster kan gi.



Enda et feriebilde..

Det er riktignok ikke min bokhylle dette.
Men det kunne det jo ha vert.
Bøker har jeg mye av..
..med blomster..

Her finnes mye glede og inspirasjon.
Godt å ha i bakhånd hvis våren
slår feil...




                                              Det er så pussig med hva
                                              som kan gi starten på
                                              kreative prosesser!
                                              Et TV-program (som her)
                                              med feiende flott musikk
                                              og utsøkte kostymer...

                                              Mange blomster har form
                                              som en kjole..
                                              eller omvent!
                                              Dette benytter jeg både
                                              i bildene og i dukkemaking.
                                 
                                         


Noen planter har blomster eller blader med slyngarmer, det er ikke sjelden å se i naturen.
Dette er noe som jeg syns er så morsomt..
her en av mine dekorasjoner som har inspirasjon både fra vesen i sjø og fra planteverdenen.

Snøværet gikk over til sludd, 0 gr. ute nå.
Alt har smeltet i en fei, vi har ikke tele her nå.
Dette var alt jeg ville dele i dag..

Nå er jeg klar for mitt kreative syssel jeg..
etter et lite dypdykk i arkivet her!


Har du noen erfaring eller historie om noen av blomstene i dette innlegget, blir jeg veldig glad for å høre om det..eller annet du har på hjertet ;-)

En god helg ønskes deg som tittet inn her. Eli.

søndag 16. februar 2014

Vår!

Storvinterblomst

Søndagstur 16.februar, sol, 6 gr. og jakt på vårtegn.
En god kilometer fra der jeg bor, ikke langt fra Gandsfjorden, ligger en rekke store, gamle hager. Solen kommer godt til i mange av dem og de har ofte en lunere beliggenhet enn vår egen hage.
Våren har kommet lengre her nede, ikke langt fra sjøkanten.

Solen var mye framme og i deilig, nesten helt vindstille vær, gikk det bra å ta bilder med mobilen. Likevel er ikke bildene så skarpe som jeg kunne ønske..jeg har forbedringspotensiale der.
Det jeg gjerne vil dele i dag, er en spesiell hage full av snøklokker. Så mange snøklokker at jeg aldri i mitt liv har sett så mange på en gang!
Men før vi kom så langt kunne vi nyte små klynger av både krokus, klosterklokker, storvinterblomst (Eranthis hyemalis..den må jeg huske å skaffe til hagen..glemmer det hvert år.)


Snøklokke


Krokus

Snøklokke igjen..

Og endelig..
Her er Vårhagen! Helt ærlig så var det min mann som drog meg hit i dag..asfalt-turer er ikke prioritert høyt for tiden..men denne hagen mente han at jeg bare måtte komme å se. Og heldige meg som fikk se dette! Gamle trær med frodig, tettvoksende og småbladet eføy dekker ofte trestammene her i dette området, og de glinsende, grønne bladene er like fine året rundt. I dette tett-bebygde villa-strøket er det fint å kunne få se inn i en slik hage uten at digre hekker og gjerder stenger alt ute.

Rammen rundt denne eventyrlige hagen består foruten eføy, av velvoksne rhododendron-busker, gamle frukt-trær, lauvbær-busker og tuja. Snøklokkene vokser over et stort område som vi ser, og det kan virke som om dette klokke-havet har fått regjere fritt over mange år.


Jeg undrer på om snøklokkene har fått formere seg i fred, eller om noen går og sprer løkene utover fra tid til annen?


Bakerst i bildet vokser snøklokkene like tett som i en eng full av hvitveis. Dette kunne jo være en perfekt danseplass for alve-dukkene mine!




Marsklosterklokke
 Selv om det står å lese om denne skjønnheten (Leucojum vernum) at den sprer seg villig, ser jeg den slett ikke såå ofte i mitt distrikt. Den opptrer i mindre grupper eller litt spredt her og der. Til gjengjeld har man den jo i årevis.
Vi såg den i dag under løvfellende busker og trær.
(Bildet desverre litt uskarpt.)



Til slutt denne søndagen deler jeg noen bilder fra vårtegn i egen hage.
De mørke julerosene har i år fått juling av både storm og frost, slik at de har hatt en kamp med å komme til hektene igjen. Noen få blomster titter opp.




Ingen hvite blomster her enda selvsagt, men frodighet og frisk grønnfarge er det ingenting å si på.
En staude jeg er veldig glad i.





I sørbedet inntil hagestuen er det liv i leiren! Her spirer peoner! Alpeklematisen har fått musører; grønnfargen er synlig :-)
Og slik ser prydgresset ut i dag, nesten helt likt seg som da de ble plantet sommeren '13. Eller er det ikke stort å nevne..enda.



Kjekt å få dele litt vårstemning med deg som titter inn..og så vil jeg ønske deg en god, ny uke med flere deilige vårtegn..tenk så fort det går: nå er vi snart i mars måned.

                                                                                                                          Eli.
                                                                                                                     ********

torsdag 13. februar 2014

Om å ikke miste gløden, om tolmodiget og tilpasning


Jeg syns plutselig dagene raser avgårde, jeg kommer meg mer ut nå når hælen ikke er fullt så vond å trø på og samtidig er det på tide å starte med alle de kjekke oppgavene som har med hagelivet å gjøre. Vel, noen negartive tanker kommer gjerne snikende når jeg innser at det både koster tid, krefter og penger å ha en såpass altoppslukende interesse som jeg har. Spesielt dystert er det når jeg blar i den tykke, gamle hagepermen min med alle nedtegnelsene over innkjøp og utgifter til planter opp gjennom årene!

Det er nemlig ikke til å komme fra at jeg har feilet mye og mistet mange planter på veien. Det koster å være kar, som man sier. Det vil alltid være mange grunner for at man gjør bommerter eller ganske enkelt er uheldig. Å reise en uke på ferie akkurat når frøene er i spirefasen eller er klar for å prikles, kan være fatalt har jeg opplevd. Å få en fæl influensa eller slurve med vanning eller prikling i den kritiske perioden går jo bare ikke an!

Jeg leser i permen min at været også har spilt en rolle, fullstendig ukontrollerbare som de værgudene kan være. Jeg syns jeg gjør så godt jeg kan..flytter rundt på potter og brett etter vær og vind, og likevel kan det gå helt skeis! Når jeg i tillegg ikke skjønner hva som gikk galt, er det ekstra frustrerende. Viktig for meg har det blitt å satse på det solide og levedyktige, det som står for en støyt. Sørge for at det jeg kaster meg uti skal gi meg såpass tilbake at jeg beholder gløden. Da kommer også lysten og motet til å ta på seg mer..prøve noe nytt,
og ikke minst være tolmodig mens det står på.

Tulipanbuketten er morsdagsgave og atter en gang slår jeg til med 'speil-trikset'! Det ser ut som to buketter, ikke sant? Bare juks og fanteri..


Tolmodighet er en dyd. Tolmodig må man være med knollene til denne planten. Jeg har hatt  Gloriosa til overvintring i kjelleren, tørt og kaldt. Jeg fikk en utfordring på arbeidsplassen min, om jeg kunne overvintre den og så få den i blomst igjen! Selfølgelig tar jeg en slik utfordring på største alvor! Jeg vil jo ikke miste en slik glødende skjønnhet! Det var en stor, blomstrende potteplante jeg fikk i hus i fjor, så bildet av planten er lagt ved bare for å vise hvordan den ser ut.

Bildet hører hjemme i hagepermen og stammer fra mitt vellykkede forsøk på å dyrke Gloriosa fram fra knoller for noen år siden. Knollene skal jeg plante i vanlig blomsterjord i morgen og så blir det spennende å se om jeg skal få dem til å spire på nytt! Tolmodighet....




Så må det i dag handle om noen virkelig seige, gode , gamle slitere i vinduskarmene hos meg. Corocia til venstre er jo ikke et år gammel engang og den har jeg skrevet om før. Men jeg kan jo si at den fremdeles er lik seg og lever i beste velgående.  De to andre derimot, har noen år på baken og er av det kraftige og lettstellte slaget. Mye på grunn av min minste katt, må jeg ha det katte-sikkert i karmene, siden hun er litt vel brutal mot plantene som står der. Disse to får stå ifred for både tenner og klør.

Den bakerste høye planten er gammeldags, ikke av de kuleste og mest trendy, kanskje..og har et feilaktig navn: Cowboykaktus. Den har ingenting med kaktus å gjøre, bortsett fra å ligne på en. Det er en Euphorbia trigona, en kandelaberformet vortemelkart. Det er en sukkulent og meget motstandsdyktig mot tørke. Denne står permanent plassert i sør-østlig hjørne, en annen som er like stor, trives i kjøkkenvindu mot øst. Siden plantene har fast plass året rundt, er min erfaring at de liker å vannes regelmessig og iallefall mye mer enn kaktuser! Et annet navn på planten er trekant-Euphorbia, pga de trekantede 'stilkene'.

Jeg kjøpte dem små og nette og de kan altså bli riktig store! De formeres ved å skjære spisser med en lengde på 7cm. La dem tørke minst en uke, plant dem i sandblandet jord som nesten ikke er fuktig, ved 20 gr.


Denne er jo også litt av en overlever! En Ficus bosaii som nok ikke har en sånn krokete vokseform fra naturens side. Den er nok dyrket fram til en bonsai-form og den er da riktig dekorativ med den trollske stammen, ikke sant? Denne toler godt å tørke mellom hver vanning. Solen tåler den godt på denne årstiden, men jeg pleier å skjerme den for sterk sommersol. Det jeg bare må fortelle om denne planten er at jeg hadde den i drivhuset der den ble forsømt et år,ble nesten tatt av frosten ute på hagebordet for så å miste hver eneste blad.

Den ble pottet om og stullet med..og den tilpasset seg stuelivet med ny grønn bladkrone igjen.
Så der var jeg heldig!


Tolmodig må jeg være med vesle Mio også..hun må jo få utforske verden litt..nå har hun helt og fullt fokus på en annen av mine absolutte favoritter hva gjelder høy grad av tilpasningsdyktighet, nemlig Haworthia attenuata. Denne har jeg både gamle og nye av. Jeg sitter å leser om den i en sukkulentbok jeg kjøpte på Fretex for bare noen kroner og der står at det er mer enn 100 arter å velge mellom i den plantefamilien. De må skjermes for den sterkeste solen om sommeren, men liker frisk luft. De stortrives i drivhuset i det svaleste hjørnet og er lett å ta avleggere av, da de vokser i klynger.


Vanning: Vannes hver 14.dag vår og sommer, hver uke i de varmeste månedene, men la planten tørke ut mellom hver vanning. Minke på vanningen om høsten, holdes tørr om vinteren. Utrolig enkelt!

Vesle Mio sjekker om jorda er riktig:
Det bør nemlig være leirholdig pottejord tilsatt 30% grov sand..såpass ja.


Plantene hører egenltig hjemme i ørken- og fjellområdene i Sør-Afrika..høre du etter pus? Ute i naturen vokser de ofte under busker, fordi de søker litt skygge fra den brennende solen..nei jeg gidder ikke lese for deg pus, for du hører ikke etter likevel.

Fra vekstrommet i kjelleren.

Her er det ufattelig tunge, hjemmesnekrede vekstlyset som jeg var så utrolig heldig å få kjøpe til en like utrolig lav pris for noe år siden. Jeg fikk kjøpe ett til av samme dame, det er i bruk allerede i et annet kjellerrom.
Hele gårsdagen brukte jeg til å jakte på de rette hyllene som dette, jeg gjentar: ufattelig tunge vekstlyset, kunne hvile på.
Valget fallt til slutt på hyller fra IKEA, i acasietre. Det er 4 lysstoffrør inne i trerammen, så det gir et fabelaktig godt lys! Jeg har brukt det før, i et annet rom, og det blir flott å få innrede et større rom nå til alt som skal vokse å gro.

Under rydding i vekstrommet fant jeg denne gamle plakaten med så mange gode råd mot skadegjørere i hagen..


..baksiden av samme..like nyttige tips! Jeg har aldri klart å kaste denne trykksaken, en leken grafisk formgiver har nok kost seg med å lage denne store brosjyren, som det jo egentlig er.



En annen skatt som dukket fram da jeg ryddet i vekstrommet, er et kalenderblad med nydelig illustrasjon av en kunstner som het Kurt Ard. Er ikke piken søt. der hun først sår sitt frø..vanner..venter..venter..venter tolmodig...........................
noen hagebloggere som kjenner seg littegrann igjen, eller?



Snøfri februar, men noen sluddbyger kom og smeltet bort. Drivhuset står uten planter enn så lenge.
Altfor mye trakking opp og ned dit blir begrenset av en vond hæl.


Viktigst nå er å komme igang på jobb igjen..ett steg av gangen..nesten bokstavelig talt. I dag har jeg hatt gleden av å bidra med dekorasjoner til Valentine-salget fredag. I dette arbeidet mister jeg neppe gløden.
Jeg må bare være tolmodig og tilpasse meg helsa..den betyr alt.

Fulgte du meg heelt hit? Bevares.da fortjener du en klem!
Ha det godt!
Eli.
^
^