Om å ikke miste gløden, om tolmodiget og tilpasning

Jeg syns plutselig dagene raser avgårde, jeg kommer meg mer ut nå når hælen ikke er fullt så vond å trø på og samtidig er det på tide å starte med alle de kjekke oppgavene som har med hagelivet å gjøre. Vel, noen negartive tanker kommer gjerne snikende når jeg innser at det både koster tid, krefter og penger å ha en såpass altoppslukende interesse som jeg har. Spesielt dystert er det når jeg blar i den tykke, gamle hagepermen min med alle nedtegnelsene over innkjøp og utgifter til planter opp gjennom årene!

Det er nemlig ikke til å komme fra at jeg har feilet mye og mistet mange planter på veien. Det koster å være kar, som man sier. Det vil alltid være mange grunner for at man gjør bommerter eller ganske enkelt er uheldig. Å reise en uke på ferie akkurat når frøene er i spirefasen eller er klar for å prikles, kan være fatalt har jeg opplevd. Å få en fæl influensa eller slurve med vanning eller prikling i den kritiske perioden går jo bare ikke an!

Jeg leser i permen min at været også har spilt en rolle, fullstendig ukontrollerbare som de værgudene kan være. Jeg syns jeg gjør så godt jeg kan..flytter rundt på potter og brett etter vær og vind, og likevel kan det gå helt skeis! Når jeg i tillegg ikke skjønner hva som gikk galt, er det ekstra frustrerende. Viktig for meg har det blitt å satse på det solide og levedyktige, det som står for en støyt. Sørge for at det jeg kaster meg uti skal gi meg såpass tilbake at jeg beholder gløden. Da kommer også lysten og motet til å ta på seg mer..prøve noe nytt,
og ikke minst være tolmodig mens det står på.

Tulipanbuketten er morsdagsgave og atter en gang slår jeg til med 'speil-trikset'! Det ser ut som to buketter, ikke sant? Bare juks og fanteri..

Tolmodighet er en dyd. Tolmodig må man være med knollene til denne planten. Jeg har hatt  Gloriosa til overvintring i kjelleren, tørt og kaldt. Jeg fikk en utfordring på arbeidsplassen min, om jeg kunne overvintre den og så få den i blomst igjen! Selfølgelig tar jeg en slik utfordring på største alvor! Jeg vil jo ikke miste en slik glødende skjønnhet! Det var en stor, blomstrende potteplante jeg fikk i hus i fjor, så bildet av planten er lagt ved bare for å vise hvordan den ser ut.

Bildet hører hjemme i hagepermen og stammer fra mitt vellykkede forsøk på å dyrke Gloriosa fram fra knoller for noen år siden. Knollene skal jeg plante i vanlig blomsterjord i morgen og så blir det spennende å se om jeg skal få dem til å spire på nytt! Tolmodighet....

Så må det i dag handle om noen virkelig seige, gode , gamle slitere i vinduskarmene hos meg. Corocia til venstre er jo ikke et år gammel engang og den har jeg skrevet om før. Men jeg kan jo si at den fremdeles er lik seg og lever i beste velgående.  De to andre derimot, har noen år på baken og er av det kraftige og lettstellte slaget. Mye på grunn av min minste katt, må jeg ha det katte-sikkert i karmene, siden hun er litt vel brutal mot plantene som står der. Disse to får stå ifred for både tenner og klør.

Den bakerste høye planten er gammeldags, ikke av de kuleste og mest trendy, kanskje..og har et feilaktig navn: Cowboykaktus. Den har ingenting med kaktus å gjøre, bortsett fra å ligne på en. Det er en Euphorbia trigona, en kandelaberformet vortemelkart. Det er en sukkulent og meget motstandsdyktig mot tørke. Denne står permanent plassert i sør-østlig hjørne, en annen som er like stor, trives i kjøkkenvindu mot øst. Siden plantene har fast plass året rundt, er min erfaring at de liker å vannes regelmessig og iallefall mye mer enn kaktuser! Et annet navn på planten er trekant-Euphorbia, pga de trekantede 'stilkene'.

Jeg kjøpte dem små og nette og de kan altså bli riktig store! De formeres ved å skjære spisser med en lengde på 7cm. La dem tørke minst en uke, plant dem i sandblandet jord som nesten ikke er fuktig, ved 20 gr.

Denne er jo også litt av en overlever! En Ficus bosaii som nok ikke har en sånn krokete vokseform fra naturens side. Den er nok dyrket fram til en bonsai-form og den er da riktig dekorativ med den trollske stammen, ikke sant? Denne toler godt å tørke mellom hver vanning. Solen tåler den godt på denne årstiden, men jeg pleier å skjerme den for sterk sommersol. Det jeg bare må fortelle om denne planten er at jeg hadde den i drivhuset der den ble forsømt et år,ble nesten tatt av frosten ute på hagebordet for så å miste hver eneste blad.

Den ble pottet om og stullet med..og den tilpasset seg stuelivet med ny grønn bladkrone igjen.
Så der var jeg heldig!

Tolmodig må jeg være med vesle Mio også..hun må jo få utforske verden litt..nå har hun helt og fullt fokus på en annen av mine absolutte favoritter hva gjelder høy grad av tilpasningsdyktighet, nemlig Haworthia attenuata. Denne har jeg både gamle og nye av. Jeg sitter å leser om den i en sukkulentbok jeg kjøpte på Fretex for bare noen kroner og der står at det er mer enn 100 arter å velge mellom i den plantefamilien. De må skjermes for den sterkeste solen om sommeren, men liker frisk luft. De stortrives i drivhuset i det svaleste hjørnet og er lett å ta avleggere av, da de vokser i klynger.

Vanning: Vannes hver 14.dag vår og sommer, hver uke i de varmeste månedene, men la planten tørke ut mellom hver vanning. Minke på vanningen om høsten, holdes tørr om vinteren. Utrolig enkelt!

Vesle Mio sjekker om jorda er riktig:
Det bør nemlig være leirholdig pottejord tilsatt 30% grov sand..såpass ja.

Plantene hører egenltig hjemme i ørken- og fjellområdene i Sør-Afrika..høre du etter pus? Ute i naturen vokser de ofte under busker, fordi de søker litt skygge fra den brennende solen..nei jeg gidder ikke lese for deg pus, for du hører ikke etter likevel.

Fra vekstrommet i kjelleren.

Her er det ufattelig tunge, hjemmesnekrede vekstlyset som jeg var så utrolig heldig å få kjøpe til en like utrolig lav pris for noe år siden. Jeg fikk kjøpe ett til av samme dame, det er i bruk allerede i et annet kjellerrom.
Hele gårsdagen brukte jeg til å jakte på de rette hyllene som dette, jeg gjentar: ufattelig tunge vekstlyset, kunne hvile på.
Valget fallt til slutt på hyller fra IKEA, i acasietre. Det er 4 lysstoffrør inne i trerammen, så det gir et fabelaktig godt lys! Jeg har brukt det før, i et annet rom, og det blir flott å få innrede et større rom nå til alt som skal vokse å gro.

Under rydding i vekstrommet fant jeg denne gamle plakaten med så mange gode råd mot skadegjørere i hagen..

..baksiden av samme..like nyttige tips! Jeg har aldri klart å kaste denne trykksaken, en leken grafisk formgiver har nok kost seg med å lage denne store brosjyren, som det jo egentlig er.

En annen skatt som dukket fram da jeg ryddet i vekstrommet, er et kalenderblad med nydelig illustrasjon av en kunstner som het Kurt Ard. Er ikke piken søt. der hun først sår sitt frø..vanner..venter..venter..venter tolmodig...........................
noen hagebloggere som kjenner seg littegrann igjen, eller?

Snøfri februar, men noen sluddbyger kom og smeltet bort. Drivhuset står uten planter enn så lenge.
Altfor mye trakking opp og ned dit blir begrenset av en vond hæl.

Viktigst nå er å komme igang på jobb igjen..ett steg av gangen..nesten bokstavelig talt. I dag har jeg hatt gleden av å bidra med dekorasjoner til Valentine-salget fredag. I dette arbeidet mister jeg neppe gløden.
Jeg må bare være tolmodig og tilpasse meg helsa..den betyr alt.

Fulgte du meg heelt hit? Bevares.da fortjener du en klem!
Ha det godt!
Eli.
^
^