Med pasjon for peon.

Nå må jeg bare sette meg ned å oppsummere litt. I et forsøk på å lage et tema her og ikke ta med alt på en gang, så velger jeg å samle det jeg har om hagens peon-blomstring denne sommeren.

De tre første bildene er av samme sort og i dette varme sørbedet kom blomstringen godt igang før midtsommer. De er vel det en kaller halv-fyllte og er litt rufsete. Frisk rosa og masse gule støvbærere.

Jeg er fornøyd med at jeg har plantet peoner på både solrike og mindre solrike steder i hagen, for på den måten sikrer jeg meg at ikke alt blomstrer på samme tid. Det blir en ganske kort og hektisk blomstring hvis alt står å stekes i solen hele dagen!

Klematis 'president' blomstret samtidig med disse peonene og i år er begge mer riktblomstrende enn noen gang før. Det har jo vert en solrik og gunstig vår og sommer sålangt, selv om den lange tørkeperioden nå begynner å tære litt på en del planter...

'De navnløse'..jeg har ikke funnet navnet på dem.

Silkepeon 'Sarah Bernhardt'

I første halvdel av juni kunne jeg følge utviklingen på en mengde løfterike knopper av selve dronninga i hagen. 'Sarah Bernhardt' silkepeon står til høyre i samme bed. En pålitelig hagefavoritt, seintblomstrende, svært herdig og klarer seg like godt på 3 forskjellige steder.

Fyllt, rød klosterpeon

 Nede i et skyggefyllt område i hagen har de gamle klosterpeonene..eller bondepeonene som noen sier..forlengst takket for seg, ved midtsommer i år. De drysser så fort, får knapt nyte dem før det hele er over. Disse har fått stått i fred på samme sted i alle år.

Et minne er også denne lille, enkle peonen som tittet forskrekket fram for flere uker siden. Den er så ny i hagen, kjøpt på et plantesalg..uten navn..håper den kommer sterkere igjen et annet år.

Så. Endelig! Når det jeg har ventet på i flere år, en rik blomstring av favoritt-blomsten, omsider oppfyller alle mine forventninger og mere til...ja da går turene ofte til denne formidable 'bolle-festen' der ute i den solfyllte junihagen.

I 2009 ble tre små peon-planter fra et hagesenter, satt ned på 3 steder. Skjelden har jeg vert så rask med å få noe ned i handlekurven!

Så var det rett hjem å lese om Paeonia lactiflora :
..sol eller halvskygge, jorda bør ikke være for sur, tilsett litt kalk isåfall. Planteplassen må ikke være for våt, stående fuktighet kan drepe dem. Hm..

Det det ikke sto noe om, var at mordersneglene elsker de nye skuddene som kommer opp om våren. I fjor opplevde jeg at alle skuddene ble knasket tvers over...det var bittert. Men da var det regnfullt og kjølig..jeg glemte å passe på. Jeg har lært nå. :)

Jeg husket å blande inn langtidsvirkende gjødsel ved plantingen; Benmel, som regnes for å være svært gunstig, da den er rik på fosfor. Dette stimulerer jo både tilvekst og blomstring. Ren vedaske har mannen min tilført, også dette anbefales i peon-boken min : PIONER av Susanna Widlundh.

Nå er det fruktene av alle anstrengelser som skal nytes, og det føles fint å vise dem fram her og ha noe å se tilbake på siden !

Stenglene på fyllte peoner er lange og tynne og trenger sårt til oppbinding. På et bilde lenger oppe viser jeg en måte å gjøre det på. Et stativ for meiseboller som jeg fikk til jul (kjøpt på Nille, tror jeg), fungerer fint til å holde de tunge blomsterhodene oppe. Jeg festet bare en hyssing fra metall-spilene og rundt plante-stenglene.

Tid for å nyte. Tid for å høste. Tid for å dele.
På et tidspunkt skjønte jeg at noe måtte gjøres. Mange blomster på samme stengel..hjelp! Fram med de tunge hagemugger, hagevaser, pyntevannekanner og store glassboller fra Fretex.
Klippe, klippe..lage store buketter av hagens blomster og plassere dem rundtom på små hagebord...ta noen med inn og sette i små vaser, en og en.

Dele med venner! Glimrende! Perfekt ! Peoner egner seg godt som snittblomst..dette skal bli moro de neste år..

Ute i hagen står bukettene riktig lenge. Peonene har fått selskap av marikåpe, duftskjærsmin og revebjeller.

Men enda var det mer som måtte klippes av, for at de andre knoppene skulle få plass å utvikle seg. Da ble løsningen å fylle den største av sinkbaljene (arvestykke etter svigermor) med vann...og la peonene seile sin egen sjø!

Et annet sted i hagen, en del svalere og litt i skygge av en svarthyll, blomstrer den samme peon litt seinere og litt mer beskjedent. Ikke har hun visst fått så mye vedaske heller. Hun danderer seg med svarthyllens blomster-blonde-tørkle..titter mer blygt fram og strever hardt for å ikke bøye sitt tunge hode. Svarthyll-kvister kommer til unnsetning og hun finner støtte i den rødsvarte hyllen.

Kjempeverbena, matrem og ringblomster danner villfloret foran silkepeonene. Helt bakerst en kjempestor sommerfuglbusk som ikke er i blomst enda.

Det er virkelig en stor lykke å ha hage. Det er også en lykke å være glad i den, kunne pleie den og nyte den.. hver på vår måte. Så..venner, nipp langsomt til livet, ta deg tid til det..om du kan.
Takk for at du tittet innom her og vær velkommen til å legge igjen et spor..noen ord..om du vil :)

Klem fra Eli.