Som tusen soler skinner de..hagens gyldne blomster. Denne vidunderlige solfyllte sommer. Blomsterfloret, hagen, sommeren og det gode liv som skal huskes, minnes når kaldere dager kommer.

Hvordan gikk det så med alt det jeg sådde i vår? Jeg vil samle de beste bildene her, de bildene som viser resultatet av blomstene med de gyldne farger denne gang.

Det er jo veldig mye mer, men de andre får vente litt med å komme med til blogglandet ;-)

Jeg sådde utrolig mange sommerblomster denne våren. Store solsikker. Lave solsikker. Det ble full uttelling, alt ble stort og frodig. Det ble nok til å fylle vaser med, slik at gigantene også kom i øyenhøyde..for riktig å nyte dem når en kopp kaffi måtte til mellom alle hageøktene.

Da det fine været riktig hadde satt seg, ble det værende. Sommeren fram til skrivende stund har vert noe av det mest fantastiske på mange år. Det er liksom ikke ende på all den sol som stråler sin varme ned på oss. For alle sommerblomster i vår hage betydde det god vekst men også mye vanning med slange og kanne.

Av en pose med frø fra lave solsikker fikk jeg stor avling. Halvparten står i krukker på den mest benyttede sitteplassen, resten i kurver på hagens nedside.

Det blir selvsagt travelt å vanne dem i en lang tørkeperiode, men vil jeg, så kan jeg. Sneglene er svært glad i denne planten, så det er også noe en må være på vakt mot hele tiden. Jeg har klart det! Hurra og du allverden så stolt og glad jeg er for disse livlige gule gledessprederne..ja jeg sår dem gjerne igjen!

Jeg kommer til å få så mange frø at jeg kan dele med halve verden, ha ha! Er de ikke fine da?

Ringblomster er også en stor greie her i år, ufattelig god spiring på gamle frø! Utrolig mange nyanser fra pastellgult, sitrongult mot appelsingult. Og de dufter gammeldags sommer..krydderaktig.mmm.

Ringblomster og blomkarse vever seg inn i hverandre mange steder i hagen. For meg er haging som å form-og fargesette et kjempestort bilde. Allerede ved valg av frø, planlegges fargene den kommende sommer og høst.
Hele vinteren kan gå med til å dvele ved dette ene: hva vil jeg ha..hvor vil jeg ha det..hvor høyt..hvor lavt..lite eller mye?

Når man velger å ha en villhage; en hage hvor også vekstene selv får bestemme sin mengde og sin plass, er det en spennende og givende oppgave å være den som setter den strenge pekefinger for å tukte de villfarne.

Jeg har settt kunstmalere skvette maling utover lerretet i stor fryd: hvor bærer det hen? Kan jeg bruke de tilfeldighetene som skjer der på det blanke ark? Kanskje..kanskje ikke.

Når jeg et stykke ut i sommeren rusler i hagen får jeg gjerne en slik tanke om det som skjer der: kan jeg la det få vokse til, spre seg uhemmet? Er de for simple? (gamle 'gratis-frø', for enkle, ikke fine nok?)

Når det for eksempel vokser seg til som her, på bildet overfor, vet jeg ikke om det vil bre seg for mye utover grusgangen, om blomkarsen vil ta for mye kontroll osv.
Tilfredstillende når jeg da blir enig med meg selv om at jeg liker det sånn: litt frodig og villt, rikt på kontraster, litt blomstereng-aktig!

Hagens store attraksjon må dette sies å være. Berberishekk-monsteret er erstattet med tregjerde og ny, romslig rabatt. Her fikk store mengder selvsådde planter plass.

Gangstien i midten vokste sakte men sikkert igjen av bl.a. ringblomster til venstre og blomkarse til høyre.

Jeg har på en måte oppdaget disse barndommens blomster på ny, ikke minst p.g.a Iphonen, som gir disse flotte muligheter til å fordype seg i detaljene. Jeg lar bildene tale for seg selv:

En stund siden disse fargesatte vårhagen vår! Jeg må ha dem med, som et lite symbol på den eksplosive fargeprakten som siden skulle komme..i juni, juli..osv.

Så..endelig! Den første sommersolhatten! Også her var det en pose frø som ble sådd. Både sitrongult, hvitt, appelsingult og lime i skjønn forening.

Det ble full klaff også med disse vekstene. Nok til mange potter, fordelt på forskjellige steder. Synd bare at dette er en ettårig solhatt og ikke staude, slik jeg trodde en stund.

Noen frø fikk jeg i gave fra noen som mente den var verd et forsøk å så: gullboll (svensk?)
Og gjett om! Nå står de høye og elegante og fyller en hel potte! Tusen takk til den gode giver! ;-)

Nattlys-plantene er selvsådde men engang sådd fra mine frø. Disse er rikt og lengeblomstrende, på høye aks. Fargen er lysende sitrongult, en virkelig høysommerplante.

I skumringstimen åpner en ny krans av disse blomstene seg. Som små lamper lyser de nesten i det de reflekterer dagens siste solstråler. Neste dag er det bare å plukke dem av (hvis man gidder) for da visner de. Planten blir fort litt ustellt hvis de blir hengende på..Dette, i tillegg til at de selvsår seg mye, gjør den kanhende litt upopulær?
Det gode er at sneglene lar den være..enda noe.

Atter en smellvarm feriedag seiler inn i solnedgangen. Svarttrosten fløyter ut sine nydeligste triller. Gabrielle og Mio våkner vel snart etter sin lange siesta. De kattene vet å innrette seg. Mio skal snart ut i skumringstimen på ellevill jakt etter møll og fluer, moren overser slike barnsligheter. Selv kan jeg tusle barføtt ut og se til den 5. klesvasken..skulle vel være tørr den og nå...god klestørk nå om dagen.

Det var alt for denne gang!

Hilsen Eli.

Nymalt hus!
Jippi!