På lekehyttetaket blomstrer kaprifolen mer en noen gang denne sommeren,så den fortjener et bilde.
Den er bestevenn med eføyen,de har det trivelig travelt sammen de to og titter gjerne over til andre siden av taket der klatrehortensiaen og montana klematis vokser tett.
Alle fire må tuktes med tangen jevnlig.veksten er kraftig på alle.
Denne klatreplanten har vi et hat/kjærlihets-forhold til! Veksten er ufattelig gjennom en sesong og mye beskjæring må til.
Her bare en detalj som viser hvorfor jeg elsker planten. De elegante skuddene som lekent strekker seg opp i lufta,vaier i vinden,griper fatt i hver mulighet for å klatre videre. Slynger seg,bøyer seg ydmykt,retter seg igjen og folder ut sine små grønne hjerter i en vill hyllest til livet selv.
Da jeg plantet den for vel ti år siden døpte jeg den om til: blyanstrek i luften. Det er jo litt betegnende der den vifter i vei som en pensel eller blyant.
 |
| Inni grønnsværet er fuglekassen for kjøttmeisene |
 |
| Blomstrer enda |
som et tett teppe over de
døde einer-
trærne.
PIPEHOLURT
Sammen med
Arkitektens trøst har jeg
plantet en annen tøffing.
Kommer seint i gang hver vår men tar det
igjen på ettersommer og høst da veksten er enorm på Pipeholurt.
Den må begrenses etterhvert da de store bladene stenger for sollys til alt annet under den.
Blomstene ser ut som piper og er veldig morsomme.
Rankene er limegrønne og dem bruker jeg i ymse binderi.
Planten kan bli høy som et hus og må ha solide ting å klatre på.
Den vender seg mot sør,penest i den retningen i vår hage.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar