Utpå sommeren merket jeg noen velkjente små blader mellom hellene på stien langs sør-gjerdet. En selvsådd valmue tittet livsglad opp. Den albuet seg raskt utover stien og nektet meg etterhvert å gå denne veien til hagens nedre område.
Nå har den blomstret uavbrutt i allslags vær,nekter å la seg kue. Blomstringen vil ingen ende ta, planten er stadig svanger med nye strutteskjørt!
Etter en utrolig kald og hard vinter tror jeg hellene og gruslaget under dem har vert bra for overlevelse og spiring av frøet.
Opprinnelsen til valmuen er en frøpose som jeg sådde inne for to år siden,priklet og plantet ut om våren.
Kattehale er en staude jeg har plantet langs det meste av gjerdet mot sør. En streng vinter satte den tregt i gang og noen få ble litt frostskadet. Men august og september har de gitt utrolig mye fryd for øyet. Oppbinding er ikke nødvendig,de føyer seg i vindkastene. Jeg hadde det travelt med å lage støttepinner da jeg overlykkelig såg at de hadde klart vinteren,men til liten nytte,sterke som de er.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar