DILLA PÅ LILLA

1

En gang for mange år siden kallte en liten nevø meg for dille-tante. Den gang ble jeg flau for dette kallenavnet som jo er ubehagelig likt et annet ord: dilletantisk. Gutten selv tenkte nok ikke i de baner, men for meg som likte å få ros for det jeg kreerte var det ikke om å gjøre at dille-tante skulle bli hengende ved meg!

Seinere, mye seinere, som godt voksen dame kan jeg le godt av denne morsomme og ganske treffende karakteristikken av meg selv. Alltid har det vert sånn med meg at jeg får dilla på noe.

Ei dille kan gå fort over og ei dille kan vare i mange år. Jeg elsker å være midt i ei dille! I de siste år har jeg hatt dilla på hage og blomster.Fra før hadde jeg dilla på grafisk formgivning, lappeteknikk, lage flotte album, antikvariske dukker, tegning og maling m.m.

2

 Selv om jeg gir min kjære nevø rett i at jeg er en dille-tante som stadig blir overrasket med noen nye prosjekter i hus og hage, har jeg fordypet meg såpass i hage-og blomsterverdens litteratur og praktiske øvelser at kunnskap og erfaring har 'satt seg'...

Det som begynnte med ei dille her og der, har vokst seg stort. Hipp hurra for alle positive, kreative, fantasifulle diller!

Først får man en ide (..først sår man et frø..).
Så må ideen modnes (..frøet må spire..)
Da jeg f.eks. fikk dilla på drivhus. Da måtte ideen modnes i 5 år før den slo ut i full blomst og drømmen ble til virkelighet.

Akkurat nå har jeg dilla på lilla. Det har jeg egentlig hatt en god stund, men i disse dager selges pyntekål og Calicarpus og da måtte jeg bare dille litt med disse flotte farger, former og kontraster. Det ble til ute-krans, bukett og dekorasjon.

Synd at ikke Calicarpus-busken passer for norske forhold men flott at den dukker opp i blomsterbutikken!

3

4

5