Hagen midt i mars. En kjapp tur i hagen mellom to regnbyger

Kusymren begynner å blomstre nå.

Jeg var så uheldig med forrige innlegg, om arbeidet mitt med forkultivering av sommerblomster, fordi mye av teksten ikke kom med. Derfor prøver jeg å komme litt raskt med ett nytt, og satser på at alt kommer med denne gangen.
Det har regnet mye i det siste, men ellers er det jo ganske vårlig her på vestkysten. Noen små glimt fra hagen slik den arter seg nå, må jeg ha med. Det ble litt opphold i regnet i går, akkurat nok til å få tatt følgende bilder.

Så langt har peonene kommet i sørbedet inntil hagestuen. Slett ikke verst...må huske å strø ut litt Ferramol..de små morderiske knaskerne er ikke langt unna vet jeg.

Og her spirer reinfannen godt. Jeg har hatt flere runder med hagearbeid allerede og fått kuttet ned på døde kvister og greiner. Belønningen er jo at alt spirer fortere og kommer bedre til sin rett.

Ved inngangspartiet har jeg pyntet opp med litt løkplanter fra blomsterbutikken. Perleblomster, lave tulipaner samt litt vårlyng gjør susen.

I bedene opp mot nordvest har de gode, gamle calluna-vår-lyngene slått til med all sin fargeprakt. De brer seg ut og sørger for en munter velkomst for alle som kommer i tunet.

Den milde vinteren har vert snill med buksbommen i år. Kula står nesten like grønn og fin som da jeg klippet den i fjor høst. Noen nye små vår-lyng er kjøpt og plantet der jeg syns det manglet litt farge. En kraftig rosett av revebjelle må jo føle forventningspresset..den blomstret ikke i fjor, så da forventer jeg at den slår skikkelig til i år. Men den må flyttes..kan ikke stå her på første rad!

Morsomt at vårlyng finnes i flere varianter. Jeg elsker lyng og har også noen helt hvite. Her viser jeg en som er relativt ny, men brer seg nå frodig ut. Den var tofarget da jeg kjøpte den. Jeg pleier å klippe/rive litt i det kompakte rotnettet ved planting og bruker selvsagt surjord. Da etablerer lyngen seg fort.

Dette er den eldste lyngen, riktig mange år er den. Jeg mener å huske at den var skarpere rosa før..nå er den iallefall lysere rosa, ganske fin likevel.

Mot nord har helleborus-plantene blomstret lenge nå og riktig bra ble det da jeg klippet bort alle de stygge bladene og annet rask som skjemmet.

Også denne broketbladede eføyen har klart seg gjennom vinteren, slik den pleier hos meg. Den kan nok fryse delvis tilbake, men kommer alltid frem med friskt mot.

Til slutt ett lite glimt fra Sørmarka for ca 2 uker siden, den store skogen vi bor ved. Solen var ved å bryte fram og fugler kvitret lystig i trærne. Ikke mange trær var kommet så langt som her..
Vakkert, ikke sant?